Min kjære...

I går kveld måtte jeg for første gang i mitt liv ringe nødnummeret 113... Som nevnt tidligere holder vi på og bygger terrasse til barndåpen neste helg, og det innebærer bruk av utstyr som en bordsag... Som dere kanskje skjønner kom det noen fingrer i veien, nemlig min kjære mann sine - ikke pent... men med litt veiledning fra nødsentralen fikk jeg forbindt fingrene til ambulansen kom... Det er godt å kjenne på at man klarer å beholde roen i en nødsituasjon og gjøre det riktige, men hadde det stått om livet hadde de 15 minuttene før ambulansen kom - vel, tiden går innmari sakte, og man får tenkt på ganske mange ulike scenarioer... Hva hvis...?

Etter at de hadde tatt røntgen ble han sendt hjem med beskjed om å komme inn på sykehuset i morges for operasjon av fingrene.... (vi venter fremdeles...) Det går nok bra til slutt - og som min far sa: man er ingen snekker før man har kappa seg i fingeren :)

Ta vare på hverandre, og vis at du setter pris på dine nære og kjære - for ting kan så fort bli snudd på hodet....

Derfor vil jeg si at jeg setter utrolig stor pris på alle dere som er innom bloggen min - bare for å se, legge igjen små spor, og følger meg :)